Hilde Søndrol

Jeg skulle ønske det var et enkelt svar på hvordan jeg ble frisk fra ME, men det er det altså ikke. Det var en gradvis endring i meg over tid, og flere faktorer som bidro. Jeg ser på tilfriskningsprosessen litt som et puslespill, og alle brikkene måtte på plass før jeg kom hit jeg er i dag. I denne posten får du en kort oppsummering av de viktigste brikkene i mitt puslespill.

Brikke 1: Hvile

Og med hvile så mener jeg både fysisk og mental hvile. Det er ikke så vanskelig å gi kroppen hvile, verre er det da å gi hodet hvile, særlig når man er desperat etter å få livet tilbake igjen. Aksept og gi slipp var viktige stikkord i denne perioden. Det var først da jeg aksepterte at jeg var syk at jeg virkelig klarte å slappe helt av – i hele meg. Jeg ga blant annet slipp på alt av ansvar, jaget etter å bli frisk, mine egne krav og forventninger og ikke minst stoltheten som hindret meg i å ta imot hjelp fra andre. I denne perioden mediterte jeg mye og gjorde pusteøvelser for å roe ned nervesystemet mitt, som hadde vært overbelastet i altfor lang tid.

Hvile-brikken var både viktig og nødvendig for meg, og kan vel sies å være det som gjorde grunnlaget for at bedring kunne skje. Men, den hadde en stor utfordring ved seg – nemlig at jeg ikke fikk noen signaler på at jeg hadde hvilt nok, så derfor er de neste brikkene så viktige for fortsettelsen.

Brikke 2: Oppvåkning

Dette er nok den aller viktigste brikken, og kan ses på som et slags vendepunkt. Under oppvåkningen kjente jeg en sterk motivasjon til å aktivt gjøre noe for å snu situasjonen. Jeg hadde hatt håp og tro på at jeg ville bli frisk før også, men da var jeg passiv og nærmest bare ventet på at et mirakel skulle skje. Det jeg kjente på nå var en indre kraft som gjorde meg i stand til å faktisk ta grep og gjøre noe.

Det er flere ting som gjorde til at jeg våknet opp. Én ting var at jeg var begynt å bli bedre, takket være hvileperioden min. For selv om jeg fremdeles var veldig utmattet og følte meg like syk, var det noe i meg som var blitt bedre. En annen ting var å lese historier om andre som hadde blitt friske på nettstedet Recovery Norge. Ikke bare ga historiene meg håp, de ga meg også en forståelse av hva som foregikk i meg og at det kunne snus.

Brikke 3: Endre fokus

Med ny innsikt ble jeg oppmerksom på at jeg brukte mye tid på, mer eller mindre ubevisst, å kjenne etter symptomer og hvor sliten jeg var. Jeg sluttet å kjenne etter hvordan jeg hadde det og forbød meg selv og de rundt meg å bruke ord som «sliten». Så i stedet for å til enhver tid å legge merke til symptomene, begynte jeg å legge merke til hva som var bra. For eksempel at vårsolen gjorde meg glad, eller hvor fantastisk det var at jeg kunne sette meg ut i hagen. Med andre ord sluttet jeg å fokusere på at jeg måtte hvile og spare krefter, og begynte i stedet å fokusere på å leve.

Brikke 4: Selvomsorg

Min indre dialog har omtrent alltid vært streng og destruktiv, og jeg har satt nærmest umenneskelige krav til meg selv. Mens jeg var syk skjønte jeg at jeg måtte begynne å ta vare på meg selv. I stedet for å snakke nedlatende til meg selv, begynte jeg å snakke positivt, støttende og oppløftende. Jeg innså at jeg var den viktigste personen i mitt liv og at jeg ikke trengte å ofre meg selv for alle andre.

Før ba jeg meg selv ta meg sammen, samtidig som jeg undertrykte følelsene og behovene mine. Mens nå, hvis jeg har en litt tung dag, stryker jeg meg selv på kinnet, snakker omsorgsfullt og trøstende til meg selv, og lar meg føle på de vonde følelsene. Hadde jeg visst hvor befriende det er å gråte, hadde jeg gjort det før.

Brikke 5: Lightning Process (LP)

I slutten av juli 2020 deltok jeg på LP-kurs. Her fikk jeg enda mer innsikt og forståelse om hvordan hode og kropp påvirker hverandre, og jeg lærte blant annet teknikker som hjalp meg å endre ubevisste tankemønstre og bryte ut av fryktmønsteret som hadde styrt meg i lang tid. Ikke minst ga det meg selvtillit nok til å virkelig ta det store skrittet fullt ut og ta kontrollen over livet mitt.

Noe av det LP hjalp meg med var å overvinne overbevisninger som begrenset livet mitt. Slik som overbevisningen om at jeg ble dårligere av aktivitet. Jeg hadde erfart det så mange ganger at det ble til en sannhet – sånn hadde det vært, sånn er det nå, og sånn kommer det til å være fremover også. Nå erfarte jeg at det var feil. Sånn hadde det riktignok vært, men ikke nå lengre.

Brikke 6: Gradvis opptrening

Etter LP-kurset skulle jeg ikke lenger se på meg selv som syk, og da kan det være fort gjort å ville for mye – ta igjen det tapte. Jeg måtte stadig minne meg selv på at jeg var utrent, veldig utrent. Det sier seg selv at etter å ha vært sengeliggende og inaktiv i lengre tid kan man ikke gå rett tilbake til ett normalt aktivitetsnivå, men tro meg, det er ikke alltid like lett i praksis – når man endelig kan leve litt igjen.

I starten var det nok bare det å gå på butikken selv, lage mat og gjøre det mest nødvendige av husarbeid. For å trene meg opp igjen fysisk begynte jeg å gå en times tur i uken – først i veldig rolig tempo, men etter en måneds tid kunne jeg gå i et mer normalt gå-tempo. Deretter trappet jeg gradvis og forsiktig opp. Jeg måtte trene meg opp både fysisk og kognitivt. Etter 3 måneder klarte jeg å gå en liten fjelltur og kunne så smått begynne å klatre igjen, men det tok meg nesten 1,5 år før jeg kunne klatre tre ganger i uka, ved siden av deltidsstudier og sosialt liv.

Brikke 7: Ikke gå tilbake til det samme sporet

Det er mange faktorer som førte meg inn i ME-mørket, blant annet noen personlighetstrekk som perfeksjonisme, min indre tyrann og at jeg levde på akkord med meg selv – som gjorde til at jeg mistet meg selv fullstendig. For ikke å falle tilbake i det samme sporet, er dette ting jeg har måtte ta tak i.

Jeg måtte finne tilbake til meg selv igjen. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva er mine drømmer og verdier? Jeg er nok fremdeles perfeksjonist, men i motsetning til før kan jeg nå godta at jeg ikke er feilfri. Jeg ofrer ikke lenger meg selv for andre og tør å si nei og avlyse avtaler. Ikke minst vet jeg hvem jeg er nå, og tør være meg selv og gå den veien som er rett for meg – ikke den veien andre forventer av meg. Før lot jeg hodet styre meg, nå er jeg i kontakt med hjertet mitt og gjør det som er riktig for meg.

Hvordan ser ditt puslespill ut?

Sånn, det var mitt puslespill. Ditt puslespill ser kanskje helt annerledes ut, eller kanskje noen av brikkene er de samme. Uavhengig om du kjenner deg igjen eller ikke, så håper jeg at du fikk litt inspirasjon til å finne ut hva som er dine brikker. Husk at dette kun er en forenklet fremstilling – jeg kunne ha ha sagt mye mer om hver enkelt brikke, men hvis det er noe du kunne tenke deg å høre mer om, gi meg beskjed så kan jeg utdype det i et senere innlegg.